En lykkepille, to lykkepiller...

Det er både krevende og morsomt å dele hus med to hannhunder i "slyngelalderen". Ailo er 18 mnd, og Enzo ca 12mnd... Bikkjene kan ikkje slippes ute av syne i mer enn to sekunder, så lenge de går sammen. Er de under tilsyn, blir det fort litt mye masing på de. Om den ene legger seg ned, kan du være sikker på at den andre erter seg innpå, og skal by opp til lek...

Hagen er ett annet kapittel. Den begynner nå å ligne på Alcatraz, siden Ailo ikkje har sperrer på hvor det er lov til å gå/hoppe opp. Han slekter nok godt på Celia, mor hans, da ho visstnok også er en liten Houdini. Trapper utendørs forseres i full gallopp, ofte uten at potene er borti ett eneste trinn. Å ta det med ro? Nei, det er oppskrytt det =)

Innendørs har bikkjene begynt å roe seg. Ailo kan faktisk på eget intiativ gå og legge seg nå. Med det samme eg flyttet måtte han få beskjed om å legge seg, for å løpe rundt igjen etter to sekunder... Nå kan Ailo finne på å ligge i ro noen timer.

Unntatt noen "barnesykdommer", går de nå for det meste godt i lag. Ofte ser en de nå henge i hver sin ende av en draleke, eller ligge og vente på at den andre skal legge fra seg tyggebeinet. Så selv om det er kaos her i perioder, blir det tid til mye kos også =)