lørdag 28. november 2009

Treningsoppdatering

For tiden holder vi mest på med utstillingstrening :-) Har bestemt meg for å prøve lykken på Manger i mars, og da må det jo trenes litt... Ser jo ikkje så fryktelig bra ut om hunden ser ut som om han blir fôra på springfjærer og kengurujuice... De siste ukene har eg jobba litt med stå, og nå tilbyr Ailo stå på det meste (før mat, før han får gå inn/ut av dører osv), så da har eg vel nådd målet sånn noenlunde? Tar små økter innimellom, stopper på tur her og der, litt på hundeklubben, litt hjemme i stua osv. Fikk ok generalisering på klubben forrige helg, Sissel lekte litt med Noa (sheltievalp), mens eg klikka for stå. Ailo stod pent i ro, så lenge klikk og godbit ikkje var så langt unna :-) Men om han står riktig er fortsatt ett stort mysterium :flire: Prøver å passe på at han står noenlunde rett i kroppen, og med beina ca parallelle.

Nå har vi forsiktig begynt å jogge noen meter her og der, der Ailo skal trave sånn noenlunde pent ved siden av meg. Blir såklart litt hopp og sprett innimellom, men da avbryter eg og starter på nytt. Ser ut som om Ailo begynner å ta hintet nå :-) Neste steg blir nok å få folk til å klå litt på han, sånn at han ikkje får sjokk når dommeren plutselig skal sjekke saker og ting. Tror nok det vil gå greitt, er bare å stappe masse godbiter i han... Litt skeptisk til at han kanskje kommer til å trekke seg for tannvisning, det er noe han ikkje liker noe særlig. Men med litt trening vil nok det komme også. Det er i vert fall klart at gutten har sterke meninger når det er noe han ikkje vil.

Fra å være Duracellkanin har han nå skifta kallenavn til Klovn. Prøver seg stadig vekk på å gjøre alt mulig annet enn det han får beskjed om. Regner med det er en del hormoner som koker nå :-P Det har hjelpt på at Suki er ferdig med løpetiden, er ikkje fullt så desorientert ute lenger. Blir spennende å se hvordan han reagerer neste gang...

Ellers driver vi litt på med agilitytrening. Virker som om han synes det er ok, så langt. Ligger nok mange timer med trening foran oss, og om vi noengang kommer til start i konkurranse vil vise seg etter hvert. Enn så lenge er tunnellen ok å løpe gjennom, kan sende han gjennom alene nå, og har hatt Ailo over noen hopp på laveste høyde. Skorter litt på konsentrasjonen fra Ailo sin side, men det har vel med alderen å gjøre. Prøver å ikkje kreve for mye av han enda, siden agility er ganske så belastende på hunden. Blir lite banetrening, men desto mer skogsagility. Det vil si, de helgene vi kan gå i skogen uten vadere... I ukene nytter det ikkje, siden det blir mørkt så tidlig.

Pelsen er fortsatt ett spennende tema. Det har blitt mye av den, og den skifter ennå farge. Ser nesten ut som om Ailo ender som svart vofs, med lys buk og ben, og lyse ringer rundt øynene... Han er ennå lys rundt ørene, men eg er rimelig sikker på at det kommer til å forsvinne også.